Foredrag hos Audio Engineering Society, møte hos NRK 10/10 1991

Det var en gang i 1987, da vi begynte å sysle med tanken om hvorfor ingen i Norge noen gang hadde satt i gang produksjon av denne produkttypen (mikrofoner). Vi kunne bare konstatere at dette ikke hadde skjedd, samtidig som vi så store utfordringer i, og muligheter for utbedring av den eksisterende teknologien.

Utgangspunktet var en håndholdt vokalmikrofon da vi anså markedet for denne typen som det største. OG det skulle være en kondensatormikrofon.

De første skisser og prøver ble laget på kroppen og på mer spesifikke kretsløsninger. Med stor entusiasme dro vi til London med den første prototypen – vi ville ikke dumme oss ut hjemme! Men her fikk vi en knallhard tilbakemelding:

Den ser østtysk ut! 50-tallet! Vi gidder ikke engang å høre på den. Vi kan ikke selge den for dere!

Takk skjebne for at ikke NRK var vår aller første prøveklut…

Hjem igjen bar det duknakket, men vi var allikevel fulle av pågangsmot. Nye krefter ble satt inn både på design- og elektronikksiden hvor Martin Viktorin ble leder for utviklingen av den NYE prototypen.

Det første vi gjorde var å kartlegge konkurrentenes fortrinn og ulemper gjennom egne målinger. Alle mikrofoner på det norske markedet, samt en del andre ble saumfart. Ikke bare elektronisk og akustisk, men også oppbyggingsmessig.

Kravspesifikasjoner

Ut fra både de gode og dårlige resultatene vi fant frem til (se del 1) satte vi opp følgende krav til en ny mikrofon:

1. Ha lav egenstøy
2. Lav håndstøy
3. Tåle høye lydtrykk
4. Tåle hard fysisk behandling
5. Nivået før feedback så høyt som mulig
6. Og den skulle være produksjonsvennlig
7. Til slutt måtte den også være helnorsk og være konkurransedyktig prismessig.

Utvikling

Vi fant fort ut at den akustiske utformingen i kroppen ville ta mye mer tid enn vi hadde regnet med for å få den så perfekt som mulig. Dette var ingen enkel oppgave, og vi skjønte HVORFOR mye av målingene våre på andres mikrofoner hadde falt ut som de gjorde.

Det kom fram at flere løsninger fra forskjellige mikrofonleverandører langt fra kunne sies å være de beste. Et spørsmål som naturlig nok dukket opp var: Hvorfor er ikke disse konstruksjonene i senere tid løst på en bedre måte?

Var det kundenes feil som rett og slett hadde godtatt tingenes tilstand – eller var det virkelig så opplagt at ingen rett og slett hadde tenkt på å gjøre innlysende forbedringer – siden salget har gått bra uansett?

Månedene gikk med prøving og feiling, selv lokale professorer i akustikk kunne ikke hjelpe oss med annet enn følgende råd: Fortsett uttestingen! Prøv nye metoder!

Utformingen av området rundt kapselen ga oss vanvittig mye hodebry. Etter gjentatte forsøk endte vi opp med en spesielt utformet plastenhet innstøpt under kapselen – og dette løste problemet.

Arbeidet med akustikken var definitivt den mest tidkrevende delen av utviklingen. Til slutt kom vi altså i mål og var godt fornøyd med resultatene.

Nå sto elektronikken for tur. Vi visste hvilke egenskaper komponentene skulle ha, men hvor vi skulle finne dem var problemet. Vi saumfarte verdens komponentleverandører og endte opp med komponenter fra bl.a. USA, Europa og Japan.

Som eksempel har en motstand vi benytter 1 dB mindre egenstøy enn den nest beste vi fant. 1 dB er ikke mye, men kan akkurat være den lille forskjellen som i sluttresultatet kan utgjøre mye.

For å høyne driftssikkerheten og lydkvaliteten begrenset vi i størst mulig grad bruken av elektrolyttkondensatorer, og tantaltyper ble erklært som tabu.

For å få opp den interne båndbredden i elektronikken, og som følge av dette å sette ned forvrengningen – spesielt ved høye frekvenser, lette vi etter en IC som kunne gjøre jobben. På grunn av fantommatingen er det begrenset hvor mye strøm som er disponibel, og som kjent: Stor båndbredde krever mer strøm og omvendt. Poenget var å finne noe som krevde lite strøm, og som samtidig kunne gi oss de spesifikasjonene vi trengte. Igjen: Våre målinger av andres mikrofoner har gitt oss mange overraskelser, men DET er ikke dagens tema.

Underveis målte vi ikke bare komponentene, men hadde aktive lyttetester for å høre hvordan FET-er og kondensatorer oppførte seg. Vi valgte også å benytte SMD-komponenter der dette var mulig, både på grunn av stabilitet og plasshensyn. Den endelige versjonen av kretskortet ble så ferdig.

Å få mikrofonen til å se tidsmessig ut og samtidig få den til å virke akustisk riktig har vært en annen av de store utfordringene. Flere modeller ble bygget og testet, nok til å starte et lite museum.

Vi har prøvd å jobbe med hver eneste detalj i mikrofonen for at denne skal fungere perfekt og være av høy kvalitet, det være seg design, elektronikk, akustikk eller produksjons- og servicevennlighet.

Vi har ikke bare oppnådd kravene vi satte oss som mål for det ferdige produktet (se del 2), men vi har passert dem med GOD margin. Vi må si at vi er fornøyde.

Vi har fått tilbakemelding om at den gir påfallende høyt signal før tilbakekobling (feedback) trer inn og vi tror dette skyldes et korrekt akustisk design. Servicevennlig er den og helnorsk er den blitt.

Mikrofonen har vært kastet ned på asfalt fra fem meters høyde og overkjørt av bil, riktignok en liten Fiat, med det resultatet at gitteret ble slått inn, MEN – den spilte allikevel.

Hva med barnesykdommer? Det har vi hatt, men finpussingen er over og er for lengst ferdig. Vi er nå så sikre på komponenter og kretsløsninger at vi ikke har problemer med å gi den 10 års garanti.

Vårt aller første utgangspunkt, en vokalmikrofon, der har vi delvis «feilet», om man kan si det på en slik måte. Det viser seg at mikrofonen ikke bare er anvendelig som dette, men ifølge våre kunder brukes den faktisk som en allround-mikrofon i studioer hvor man vanligvis finner kjente høykvalitets studiomikrofoner.

Vi vet den brukes på strengeinstrumenter, blås og for den saks skyld slagverk. Den benyttes også som reportasjemikrofon har vi hørt.

Lyd

Det er ikke lett for oss som har vært så involverte i dette utviklingsprosjektet i flere år å være objektive, men vi mener mikrofonen har fått en åpenhet og tilnærmet nøytralitet samt en stor artikulasjonsevne til å formidle detaljer.

Den har noe eget ved seg. Men lyd er ikke bare målbar, det er en subjektiv opplevelse, som bare dere selv kan bedømme.